Hvis noen begynner å bli lei suppe-innlegg fra meg, så er det ikke min feil at disse evinnelige ukemeny-bloggene havner på plassen over meg på topplista. Forresten delte jeg en kakeoppskrift i går. Men i dag altså nok en smakfull suppe.
Oppskriften på denne suppa fant jeg i Hytteliv 3/16. Der ble den kalt Ingunns italienske bolognese-suppe. Dette er min versjon av denne. Jeg har gjort noen tilpasninger og endringer. Føler meg mer trygg på det når det gjelder supper enn når det gjelder kaker.
Kutt opp en purre, en løk og 3 fedd hvitløk. Stek det blankt i 2 ss smør. Tilsett 3 dl fløte, 1 liter vann, 2 buljongterninger. La det koke 10-15 minutter. Tilsett en boks hermetiske tomater og kok opp. Tilsett 1 dl pastaskruer og en pakke små kjøttboller. Kok til pastaen blir mør. Smak til med provencekrydder, chiliflak, salt og pepper. Server med rømme, revet ost og godt brød.
Enkel og grei middag som det ikke tar så lang tid å lage. Tykk god suppe som metter.
Nok en gang forventes det at denne kjerringa skal komme med et inspirerende matinnlegg. (Sukk.) Vel i dag blir det ikke en spennende oppskrift denne kjerringa prøver ut, men rett og slett en egenkomponert rett. De som kjenner denne kjerringa vet at det som regel betyr noe ala man tager hva man haver – eller hva man finner i billigkroken på matbutikken. Her om dagen ble det kyllingsalat.
En pakk sånn ferdig salatblanding. Noen tomater. Ferdig salatkjøtt av kylling og en bit gulost skåret i terninger. I kjøleskapet hadde jeg en halv slangeagurk og en paprika som også fikk være med i salaten.
Det har kommet et nytt mat-tilbud på torget i Hønefoss. I de gamle lokalene til Kremmerhuset er det kommet et sted som selger italienske focaccia-sandwich. De lokket med ferskt brød, italienske skinker og salami fra Ask Spekehus på Jevnaker i en artikkel i lokalavisa her om dagen, og i dag fant Gamle Gubben Grå og jeg ut at vi ville teste tilbudet.
Vi tok turen innom da vi var i sentrum tidligere i dag. Siden vi hadde med hundene gikk vi for take-away, og nøt heller lunsjen hjemme på egen terrasse enn på en krakk på torget.
Hva skal en si om maten? Aveva un sapore incredibilmente buono! er i følge google-translate sånn noenlunde dekkende. Dette var godt, veldig godt, så dette kommer vi garantert til å gjøre igjen. Foccaciaene ble varmer mens vi venter, og så fylt med det vi gadde bestilt. Jeg spiste en med seranoskinke, ruccola, ost og akkurat passe med påsto. Den var utrolig god. Gamle Gubben Grå testet ut en med salami fra Ask. Han var enig i at den var god, men han klaget litt over for mye mozarella.
Tror det er en av de første gangene jeg har hørt at Gubben har klaget over at det er for mye av noe på matveien. Ja bortsett fra en gang i Trondheim hvor det var spis så mye du vil for en viss sum. Ungene siterer han fremdeles på utsagnet han kom med utenfor teltet på campingen den kvelden. Jeg skulle ikke ha tatt den siste desserten..
Men nå skulle det ikke handle om Trondheim for lenge siden, og for lengst fortærte desserter. Nå skulle det handle om foccacia fra det nye tilbudet i Hønefoss. Da er konklusjonen at dette var godt, veldig godt!.
I serien Fargerike supper har denne kjærringa nå kommet til de grønne. Jada, nok en gang er det en av disse evinnelige uke-meny bloggene på plassen over meg på topplisten som gjør at kjerringa kommer trekkende med nok en suppeoppskrift. En grønn en denne gangen. Forandring fryder.
Dette er, som tittelen sier, en brokkolisuppe med bacon, men kan lett gjøres kjøttfri ved å droppe å putte bacon oppi suppeskåla før du serverer deg selv eller andre.
Jeg startet med å frese 4 fedd hvitløk skåret i skiver i litt olje i ei gryte. Sånn ca ett minutt sto det i oppskriften. Så puttet jeg 2 brokkoli skåret i biter, buketter eller hva det nå heter opp i gryta, og helte opp i 1 liter vann og to terninger med grønnsaksbuljong. Lot så suppa koke 5 -10 minutter til brokkolien var myk, mens jeg stekte bacon.
Så tok jeg en pakke baby-spinat og en boks mascapone i suppa. Lot det koke til spinaten hadde falt sammen. Brukte så stavmikseren til suppa ble jevn.
Da var det bare å servere suppa med en skive bacon eller to i hver suppeskål. Gamle Gubben Grå ble lykkelig, suppa som både så grønn og sunn ut viste seg å inneholde rikelig av både hvitløk og bacon. Helsebringende smilte han fornøyd.
Byen vår, Hønefoss, har fått en ny iskrem-kiosk på torget. Kiosken selger kuleis, kaffe, kakao og mineralvann og betjenes av ungdom som har sommerjobb/helgejobb. Et flott tiltak synes jeg, og Gamle Gubben Grå og jeg testet ut kiosken her om dagen. Det blir helt klart ikke siste gangen. Isen var god, og kulene store. Flott tilbud, som og er oppe på søndager da det meste annet på torget er stengt.
Også i dag har jeg vært forut for min tid og laget et innlegg i forkant slik at jeg har en spennende matoppskrift å dele hvis en av de evinnelige matbloggene skulle havne på plassen over meg på topplista. Eller spennende og spennende. Jeg vet ikke hvor spennende gulrotsuppe høres. Kikert og gulrotsuppe med kardemomme høres unektelig litt mer spennende ut enn ren gulrotsuppe, men likevel…..
Suppeoppskrifta fant jeg i Hytteliv 9/17, og det er en mettende suppe som både varmer, smaker og gjør seg på bilder. Hva mer kan en blogger ønske seg? Ja, og så er den selvsagt vegansk, og jeg tror den er både laktosefri og kan spises av de med cøliaki.
Jeg begynte med å skrelle og finsnitte en løk og to fedd hvitløk. Dette fikk surre i litt olje i gryta en fe minutters tid til løken ble blank. Da helte jeg i 500g gulrot skåret i små terninger, to ts kardemomme, et par grønnsakspujongterninger, 3dl kokosvann (Fås kjøpt på vanlige matbuikker. Vi kjøpte på coop extra.) og 8 dl vann og lot suppa koke i 5 minutter.
Frem med stavmikseren, en hver suppekokers beste redskap, helte i en boks kikerter minus noen jeg tok av for å ha på toppen av suppa ved servering, og kjørte så suppa til den ble en jevn suppe uten biter. Smakte så til suppa med litt limesaft, cayennepepper og salt – og serverte med noen kikerter på toppen.
Som noen sikkert har fått med seg er jeg glad i fargerike supper. Mulig litt kjedelig bilde, men suppa var god den.
På lørdag hadde vi Minestronesuppe til middag. Laget fra bunnen av av meg. Jeg klarte til og med å huske å fotografere før jeg katet meg over maten slik at jeg kan ha et matinnlegg liggende på vent til en av disse evinnelige matbloggene ligger på plassen over meg på topplista. Det er jeg glad for i dag.
Oppskriften på Minestronesuppa fant jeg i Hytteliv 9/17. Der er den servert med grønnkål-chips. Den chipsen droppa jeg. Har forsøkt å lage det før, og det ble ingen suksess her i huset.
Jeg begynte med å finhakke en løk og 2 fedd hvitløk. Så skrelte jeg en gulrot og skar den i små biter, skar en stilk stangselleri i skiver og en bit sideflesk i terninger.
Løk og hvitløk ble frest blanke i olje i ca 5 minutter på middels varme. Så tok jeg i grønnsakene og flesket og lot det surre ytterligere fem minutter.
Tok så i 1ss tomatpure, oregano, 1 laurbærblad, 1 liter kyllingkraft, 2 dl tørr hvitvin, 500g plommetomater skåret i to og en skalk parmesan og lot suppa syde under lokk i 40 minutter.
Så tilsatte jeg 2 dl pasta, lot det få den koketiden det skulle ha i følge pakka med pasta, og tok så i en boks avrente bønner. Lot bønnene og få noen minutter i gryta før jeg serverte,
Suppa var god og mettende og falt i smak hos de andre her i Drømmehuset.
Vi bloggere, influensere, påvirkere har et ansvar, har jeg hørt. Et ansvar så vi ikke påvirker mennesker på en negativ måte. At vi ikke leder følgerne våre rett ut i fortapelse eller annen elendighet. Det ansvaret synes jeg Allan bør tenke godt over når han velger å oppfordre til inntak av brennevin tidlig en søndag morgen.
Jeg er innimellom lett å lede av denne Allan-fyren. Jeg har dura av gårde til Circle K for å kjøpe burger til frokost, og delt bilder av kaviarbrødskiva mi på sosiale medier, men jeg begir meg ikke på svenskehandel mens Gamle gubben grå varmer frokostrundstykkene. Så nei, Allan. Det blir verken brännvinsill eller annen alkohol til søndagsfrokosten her i Drømmehuset.
Etter hva jeg klarer å google meg frem til er det ikke mye brennevin i silda til Abba som Allan viser frem i sitt innlegg, så han kan like godt stoppe med den hikkinga med en gang. Skal man ha ekte brännvinssill får man heller besøke denne lenken her.
Den lenken fant jeg mye mer interessant. En gård som brenner sitt eget brennevin høres ut som noe jeg kunne fått med meg Gamle Gubben Grå på. Kanskje ikke før frokost, men han ville ikke være vond å be. Jeg søker litt mer informasjon om stedet. Ser at det går et damplokomotiv rett ved gården. Da kunne jeg nok og få lurt med meg Eldste Sønn på tur. Men jeg er mer usikker på om stedet fremdeles eksisterer. Jeg finner ikke noen nye oppdateringer eller arrangement de siste to årene. Hjemmesiden har ingen nye arrangement siden 2020. Så jeg må nok undersøke litt mer før jeg setter kursen i retning Uppsala.
Hm, kanskje Allan klarte å påvirke meg aldri så lite likevel. Her sitter jeg plutselig og halvveis planlegger en tur til Sverige…..
Denne kjerringa har næringsvett, så jeg har selvsagt spist meg mett også denne uka. Fastekurer, slanking og lidelse er liksom ikke noe for meg. Men bortsett fra kaviarbrødskiva og godteskåla jeg fotograferte i går morges, er det svært lite av det som har blitt foreviget. Dumt selvsagt, skal man liksom bli toppblogger burde en i det minste klare å huske på å fotografere maten sin.
Bildet over er av en potetpai jeg lagde for en stund siden. Arkivbilde her altså. Jeg har heller ingen lagrede innlegg om mat som venter på publisering. Jeg kunne selvsagt gjort som mange andre her inne, ikke minst ukemeny-bloggerne, og gått for ren reprise. Poste innlegg jeg har postet før, bare endre på datoen. Men siden jeg har et brennende ønske om å drive denne bloggplatformen opp og frem tror jeg ikke repriser av gamle blogginnlegg er noe vi bør satse på. Da bør de i så fall være gode. Så gode tror jeg ikke mine mat-innlegg er.
Så jeg tror heller jeg går for å fortelle hva jeg har hatt til middag denne uka, selv om jeg som sagt ikke har bildebevis på at det jeg skriver er sant. Nå hadde vel heller ikke bilder vært bevis på at maten er spist verken denne uka eller av meg. Men jeg regner med at dere tror meg på mitt ord. Jeg har ikke tenkt å juge på meg noen direkte fancy ukemeny,
Forrige lørdag var vi hos Datteren og fikk servert 17. mai-tapas. Det tapasbordet burde jeg ha tatt bilde av, for det hadde gjort seg på blogg! Men neida. Kjerringa var elendig blogger, og kjente ikke sin besøkelsestid da heller. Eller kanskje var det det jeg gjorde. Ikke herjet rundt med kamera og tok bilde av alt og alle, bare kost meg sammen med familien.
På søndag tok jeg opp en gryterett fra fryseren og tilsatte litt slitne grønnsaker og hermetikk. Den lagde jeg jo faktisk innlegg om. Så jeg har fotografert noe av det jeg har spist denne uka!!!
Mandag var jeg på møte på rådhuset, og ville ha en kjapp middag. Det ble pølse i brød. Lite å fotografere.
Tirsdag burde jeg ha fotografert maten. Helt klart, Gjerne med sånn bildeserie gjennom hele middagslagingen. Vi hadde grilla sjøkreps med hjemmebakt urtebrød. Urtebrødene ble litt godt stekt, men sjøkrepsen var prima.
Onsdag sto Gamle Gubben Grå for middagslagingen. Det ble ferdig-pizza. Ikke Grandiosa, men en av billigvaraintene fra Coop.
Torsdag var det atter jeg som sto ved grytene. Det ble stekt makrell med lun potetsalat. Burde helt klart fotografert, Men mens jeg driver og kokkelerer har jeg liksom ikke tid til å drive å fotografere, og når det ferdige resultatet lå på tallerkenen…. Ja, da er liksom spising i fokus. Stekt makrell er kanskje ikke heller det mest fotogene motivet.
I går lagde jeg og mat. Jeg følte for noe raskt og effektivt. Det ble ferdige gnocchi fra en pose på coop, kalkunburgere og en grønnsaks blanding. Langt mer fotogent enn makrellen, men plutselig hadde jeg spist opp mesteparten lenge før jeg begynte å tenke på å fotografere maten.
Nei, her må det skjerpings til. Jeg lover å fotografere maten jeg skal lage i dag, slik at jeg har bilder og innlegg klare neste gang en av disse evinnelige matbloggene kommer på plassen over meg på topplista.
Jeg stanger nesten hodet i spisebordet i lett oppgitthet når jeg klokken 06.28 klikker meg inn på Allan sitt siste innlegg. Skal folk begynne med å gi hverandre prestasjonsangst før frokost nå? Eller rettere sagt prestasjonsangst for å ikke ha en spennende nok frokost til å deles på sosiale medier.
Mener du seriøst, Allan, at jeg skal storme ut av Drømmehuset før jeg er riktig våken, kjøre ned til Rema1000, som er den eneste matbutikken som er åpen før 07.00 her i byen. Ja, kjøre. Det er over 6 km ned dit. Så lete desperat etter bagels, brie og strandaskinke. For du skjønner det, Allan. Jeg har ikke sånt liggende å slenge i kjøleskap og brødboks.
Jeg hører om unge foreldre i dag som har prestasjonsangst for ikke å levere “riktig” og fancy nok matpakke til sine håpefulle når de sender de på skole og barnehage. På sosiale medier legges det stadig ut bilder hvor foreldrene har lagt frukt og grønnsaker kuttet opp i hjerter og stjerner, bær, grønnsaks-vafler, yoghurt og middagsrester i matboksen til barna sine. Selvsagt lekkert dandert. En kvinne som hadde lagt hjemmelaget focaccia, grovbrød med sjokoladepålegg, cashewnøtter og en Kinder Milk-Slice i matboksen ble truet med å bli anmeldt for omsorgssvikt. Du skal være tøff forelder og tøff unge hvis du skal sitte i et slikt miljø å ha kneippbrød med brunost i matpakka. Noe som var helt vanlig matpakke da jeg gikk på skolen for lenge, lenge siden.
Nå vil altså Allan at dette hysteriet om å ha den mest fancye maten også skal gjelde frokosten du spiser hjemme i din egen trygge hule før du starter dagen med alle de krav den stiller.
Vel, Allan. Her klarer du dessverre ikke å påvirke meg. Du fikk meg til å spise burger til frokost for et par uker siden, men i dag spiser jeg brødskiva mi med kaviar nesten på trass. Noe frokost-hysteri nekter jeg å bli med på. Brødskive med kaviar har fødd opp flere enn den har slått i hjel.
